Da lille nummer 3 kom til verden - fdsel p ABC klinikken

Jeg skrev dette egentlig for lenge siden, mens jeg fortsatt hadde fdselen snn noenlunde klart i minne. Men jeg har ikke delt detmed noen fr, det er jo egentlig veldig privat. Samtidig tror jeg sikkert det er flere der ute som kunne finne det interessant lese hvordan er fdsel p ABC klinikken kan g for seg. S her er min beretning om nr vr lille nummer tre kom til verden for snart ett r siden.

Jeg har gjennom alle tre svangerskap flt veldig p at det er viktig og riktig for meg og for oss ha en naturlig tilnrming til bde svangerskap, fdsel og barseltid. Jeg er ikke redd hverken leger eller sykehus, og sliter s absolutt ikke med traumer fra tidligere vonde opplevelser. Men det er n engang det som fles som det eneste riktige for meg og for oss. Derfor valgte vi naturlig nok ogs denne gang fde p ABC klinikken p Ullevl ? en jordmordrevet klinikk, hvor man kan fde i fred og ro, uten hvite frakker, sykehussenger, monitorer og fotbyler. Hvor de aller fleste fdsler foregr i vann, og hvor de varmeste, fineste, flinkeste jordmdrene p denne jord srger for en trygg og god opplevelse. Det er en nydelig liten oase midt p Ullevl sykehus, hvor man, det yeblikket man kommer opp trappen og inn glassdren, helt glemmer at man befinner seg i en sykehusbygning. Her er det rolig, ingen som traver rundt i gangene, det er varme farger p veggene og overalt er det innrammede bilder av sm nydelige babyer som har vrt s heldige f komme til verden nettopp her.

Nr man har ftt fdeplass p ABC, fr man ogs tildelt en jordmor som flger deg opp gjennom svangerskapet. Det betyr at alle kontroller skjer her, noe som gjr at du snart fler deg veldig hjemme og fr et nrt og fortrolig forhold til jordmor. Det er ikke gitt at det er denne jordmoren som skal vre med under fdselen, for det kommer an p vaktene, men man rekker gjerne hilse p de andre ogs i lpet av svangerskapet slik at man veldig ofte treffer p kjentsfolk nr tiden er inne.

Min fantastiske jordmor gjennom de to siste svangerskap, Anne Merete, er et nydelig menneske og en veldig dyktig jordmor. Jeg ba spesielt om f henne, da jeg hadde ftt s god kjemi med henne da jeg gikk gravid med Victoria, vr mellomste. Hun tok like godt vare p oss denne gang som forrige, og jeg kjente meg trygg og ivaretatt hele veien, og ikke minst sikker p at lille nummer tre skulle komme til verden p en like harmonisk mte som storesster to r tidligere. Anne Merete hadde formanet meg flere ganger i lpet av svangerskapet, at fdsel nummer tre er en luring, den kan ofte utarte seg litt annerledes enn de foregende fdslene. Tenk p livmoren din n som en gammel motor sa hun. Den kan vre lei f startet, og nr du tror den endelig har startet, s stopper den igjen. Slik kan den holde p en stund. Men nr den endelig har ftt startet skikkelig, da kan det g veldig fort. Jeg som hadde allerede hatt to raske, fine fdsler, var selvflgelig helt overbevist om at det kom til bli tilfelle ogs denne gang. Ph! Tenkte jeg. Min livmor er s neimen ikke noen gammel motor, den er en veloljet, spenstig Lambourghini og den har ikke noen problemer med f startet opp nei! Det er lett bli litt kjepphy og verdensmester, men det skulle selvflgelig vise seg at Anne Merete hadde helt rett!

Natt til mandag andre februar begynte det endelig skje saker og ting. Jeg var da seks dager p overtid, og begynte bli veldig klar for fdsel. Hadde gtt med uregelmessige sammentrekninger (vil ikke kalle det rier, for de var ikke sterke) hele helgen, uten at det hadde blitt noe mer. Jeg hadde spist persille til den store gullmedaljen (skal visst funke, uten at jeg kan si at jeg merket noe til det?), og gjort alle de andre triksene i boken ogs uten noe resultat! Men som sagt, den natten begynte ting endelig skje! Jeg merket den frste rien akkurat i det vi hadde lagt oss ved midnatt. Ville ikke si noe til Thorsten enda, ville se det an, kanskje kom det til dabbe av, eller kanskje jeg bare nsket det s inderlig at jeg innbilte meg hele greia. Men etter tre-fire rier som kom ganske nyaktig med 20 minutters mellomrom, var jeg sikker p at n var det ordentlige saker. Jeg vekket Thorsten og fortalte at det ikke er noe stress enda, men at jeg hadde rier. Jeg ringte ABC for fortelle at vi nok kom til komme etter hvert, men det var fortsatt lenge mellom riene. I og med at forrige fdsel var veldig rask og vi har litt reisevei (ihvertfall hvis vi m reise midt i rushen, da kan en 40 minutters biltur, plutselig ta to timer), ble vi sammen med ABC enige om ikke drye for lenge med komme inn. Victoria vknet selvflgelig idet vi holdt p gjre oss klare til reise ut i den bekmrke vinternatten, og hun ante nok at noe var p ferde for hun grt og grt helt hysterisk og ville ikke slippe oss. Min mor som bodde hos oss i disse fdedagene var klar til overta kontrollen, men det var med svrt tungt hjerte at jeg mtte rive meg ls fra min elskede lille toring som grt som om hun aldri skulle f se mamma?n sin igjen. Storebror p snart seks sov sin lykkeligste svn i senga vr og merket ingenting. Vi reiste hjemmefra kvart over tre p morgenen, og p speilblanke veier gikk ferden innover mot byen. Som forventet og akkurat slik som forrige gang, tok riene seg raskt opp. Og inntil vi kjrte nedover mot Ullevl kom de med 6 minutters mellomrom og var begynt bli vonde. Da jeg er hellig overbevist om at bevegelse og tyngdekraft er nkkelen til en kjapp og god pningsfase, ville jeg heller ikke denne gangen bli sluppet av ved inngangen, men at vi som forrige gang parkerte p parkeringshuset og gikk hele veien sammen derfra. Vi mtte ta mange pauser p veien, og trappene opp til tredje etasje var like slitsomme denne gang (Thorsten ba meg instendig om ta heisen, men hallo! Det blir jo ikke noe pning av ta heisen!). Idet vi kommer inn i den lune ABC avdelingen, blir vi mtt av en varm og smilende jordmor Ingrid som nsket oss hjertelig velkomne og sa at det var s godt se oss. Allerede da fr man jo lyst til begynne grine, for godhet er noe som jeg blir s fryktelig rrt av. Men s skjedde det merkeligste av alt, mens vi str der og snakker med jordmoren begynner jeg innse at det begynte bli en stund siden forrige ri, de hadde jo sren klype meg dabbet av. Jeg ble helt flau, og flte meg relativt dum som hadde kommet hit klokken fire p natten, med bag og mann og kamera og fdemusikk p ipoden, men var jo for svartens ikke i fdsel!!! Hvor dum gr det an bli?? Var redd for at jordmoren skulle bli irritert, og var forberedt p snu og reise hjem igjen med like stor kul p magen. Men den gang ei! Hun tok rundt meg og sa kom inn, kom inn. Hun sa at n var vi sikkert veldig slitne som hadde drevet med rier og styr hele natten, s det var bare bra at riene hadde dabbet litt av, for da fikk vi muligheten til sove og slappe av litt fr det satte i gang igjen. Hun viste oss til en fdestue, samme fdestue som Victoria ble fdt i, og sa at n mtte vi f oss litt svn begge to. Jeg fikk en akupunkturnl i pannen for kunne slappe mer av og sove. Fdestuene p ABC er helt fantastiske. Det er tre stykker av dem og de er like store og herlige alle sammen. De bestr av en stor god dobbeltseng, et hjrnebadekar, lenestoler og sakkosekker. Det er varme farger p veggene, store bad, man kan dempe belysningen og best av alt: ikke noe sykehusting. Jeg hadde litt (les veldig) drlig samvittighet for at vi skulle ta opp en hel fdestue for ligge og sove, men ble beroliget med at det ikke var stort trkk den morgenen, og om de plutselig skulle trenge fdestuen likevel s skulle vi nok bli flyttet til et barselrom istedenfor. S med fdemusikk og tente telys i rommet, la vi oss tett inntil hverandre og sov p fdestue nr. 322 mens Oslo begynte vkne til liv utenfor.



Klokken seks vknet jeg av en ri, ikke alt for vond, men vond nok til at jeg vknet av den, og hrte et slags knepp langt inni meg et sted. Jeg har aldri opplevd vannavgang fr, for med Benjamin tok de vannet og med Victoria gikk alt s fort at vannet gikk nok i fdekaret uten at jeg merket det. Jeg skjnte imidlertid fort at det var det som hadde skjedd for det sildret varmt fostervann nedover beina. Jeg sto opp av sengen, og flodblgen av fostervann fosset ut. Syntes det egentlig var litt morsomt, i hvert fall veldig interessant, se hvor sinnssykt mye vann det faktisk er! Vi hpte med dette at n hadde den der gamle motoren (som jeg mtte innse at jeg likevel hadde) ftt start p seg, og riktignok kom det et par rier til. Jordmor Ingrid kom inn og satt sammen med oss en stund, men vi mtte til slutt innfinne oss med at det dabbet av igjen? Hrte ute i fra gangen at et par som hadde kommet inn like etter oss, n holdt p flytte inn p et barselrom med en liten baby i favnen, og jeg bemerket at jeg syntes det egentlig var litt urettferdig. ja, men hun er ikke tredjegangsfdende som du lo jordmoren snilt til meg, og beroliget meg med at det kom til bli fdsel p oss ogs, snart, jeg mtte bare vre tlmodig. Da Gud skapte Therese, utstyrte han henne ikke med alt for mye tlmodighet, og det kjente jeg veldig p n, i tillegg hadde jeg visst ftt utdelt en veldig drlig motor av en livmor? Det var ikke annet gjre enn legge seg ned igjen og la verden fare utenfor gardinene.



S ble det vaktskifte og jeg fikk en varm og god klem fra jordmor Ingrid som hadde tatt s godt vare p oss, og hun gledet seg til f hilse p den nye verdensborgeren da hun kom p vakt neste kveld. Den nye jordmoren som kom, Jolanta, var like herlig og flink, og hun beordret oss til f i oss litt mat. M jo ha krefter til jobben som skal gjres. Thorsten gikk ned og hentet mat fra restauranten og vi koste oss s en skulle tro vi var p hotelltur! Ved ti tiden fikk jeg noen flere akupunkturnler, disse skulle hjelpe med f fortgang i sakene, og riktignok startet riene igjen like etter. Full av forventning tok vi imot hver eneste ri med pne armer, men til vr store skuffelse varte det heller ikke denne gangen lenge fr motoren igjen dde vekk. Vi kunne ikke annet gjre enn ta det hele med godt humr, s det ble mye strikking, lesing, og enda litt mer mat og kos i timene som gikk. Hadde vel egentlig til slutt innfunnet meg med at det ikke ble noen baby, at jeg skulle g hygravid herfra til evigheten, fr det plutselig ble liv i leiren igjen snn ved 13-tiden. Riene kom jevnt og trutt med 20 minutters mellomrom, og selv om de ikke var spesielt vonde eller lange, s var de i hvert fall rier og de ble der, de dabbet ikke av! Nytt hp tentes og vi s frem imot en fdsel likevel!



Kl 15 var det igjen vaktskifte og en ny klem og varme lykkenskninger fra jordmor Jolanta som ga stafettpinnen til jordmor Annette. Jeg ble s glad og varm om hjertet da Annette kom smilende inn til oss. Hun hadde nemlig vrt med p fdselen til Victoria, og jeg ble s lykkelig over at hun ogs skulle (forhpentligvis da?) f vre med p denne. Det var nok det som var meningen sa jeg til magen, at du ville vente til Annette kom! Riene kom da fortsatt jevnt og trutt, med ca 10 minutters mellomrom, men de var fortsatt hverken sterke eller spesielt vonde. Jeg hadde p flelsen at det ikke var mye pning snakke om, i og med at det hadde vrt s ineffektive rier hele veien, men vi ble n enige om at hun skulle ta en sjekk ved 16 tiden. Mine anelser skulle vise seg stemme, kun tre cm pning! Det var jo egentlig ganske komisk, med tanke p at vi hadde hatt rier av og p i 16 timer! N skal det jo sies at det hadde vrt mest av og ikke p, men likevel? Vi ble enige om at hun skulle nappe litt i mormunnen for f fortgang i sakene, men det var nesten ingenting nappe i for mormunnen var helt blt og syltynn. Og s fort hun var ferdig der nede satt det ogs i gang! Det tok av med n gang! Fra ha hatt koserier i en evighet, gikk vi n over til skikkelige krafttak som kom og kom og kom, uten srlig hviletid mellom slagene. Fikk plutselig en anelse p hva riestorm er, for dette kunne kun sammenlignes med en storm som fr over meg. Jeg ble stende en stund i prekestolen, vugget frem og tilbake mens jeg arbeidet meg gjennom ri for ri. Annette forlot ikke stua en eneste gang, hun var klar, skjnte vel mer enn meg at dette kunne komme til g fort. Selv var jeg overbevist om at det sikkert var flere timer igjen til vi skulle f hilse p vr lille prinsesse. Klokken var n blitt ca 16:30. Jeg ville vente s lenge som mulig med g ned i fdekaret, var redd for at riene skulle dabbe av igjen, men ved 16:45 tiden merket jeg p meg at tiden var inne og jeg sank endelig ned i det deilige varme vannet. Det er som en premie i seg selv, etter ha sttt og hengt p den prekestolen i ri etter ri, jobbet deg gjennom hver eneste blge som skyller seg gjennom hele kroppen din som en tsunami, endelig f synke ned og la det varme vannet omslutte hele kroppen. Du finner en helt ny ro, selv om riene kommer tett, s hjelper vannet virkelig p bde smerten og hvordan du takler dem. Stemningen inne p stua var god hele tiden. Vi lo og spkte mellom riene, og kjemien med Annette var helt fantastisk. Jeg har aldri ledd s mye under en fdsel fr, lo s trene trillet! Men s fort en ny tsunami begynte velte seg inni meg, forsvant jeg ogs inn med den, hmmmet meg gjennom og konsentrerte meg fullt og helt, enset ikke verden utenfor. Fdemusikken sto p lavt i bakgrunnen, lyset var dempet og telysene brant. Det var helt enkelt en magisk stemning inne p fdestue 322 den ettermiddagen. Etter hvert ble riene s intense at det ikke var pause mellom dem, de kom slag i slag med bare noen sekunders mellomrom. Da konkluderte jeg med, akkurat slik jeg har konkludert to ganger tidligere og slik som veldig mange fr meg, at dette var ikke noe gy lenger, dette klarte jeg rett og slett ikke mer av. Annette strk meg over hret og sa at dette gr s bra, og husk, nr er det fdekvinnene sier slikt? Nr det er like fr, nr man nesten er p mllinjen, nr det bare er opplpet igjen. Det var sant, jeg visste det. Men samtidig virket mllinjen uendelig langt unna. Thorsten stttet meg hele veien, han la en kald klut p pannen min og det var utrolig deilig. Jeg orket ikke mye styr p dette tidspunktet, slik har det ogs vrt p de tidligere fdslene. Jeg vil helst f vre helt i fred. Orker hverken bli berrt eller snakket til s sant det ikke er jeg som starter praten. Jeg er i en helt annen verden, min egen messende fdeverden, og der er det ikke kapasitet til gjre noe annet enn nettopp fde. Jeg l i en slags foroverlent stilling i badekaret og midt i en ri kjente jeg plutselig at hodet kom. Hadde ikke hatt noen pause, slik man ofte fr mellom pningsriene og presseriene, og hadde heller ikke forvarsel om at hun var p vei ut. Men det var hun plutselig! Jeg sa til Annette hjelpes meg, n kommer hun jo, og rolige, gode Annette hjalp meg over slik at jeg ble sittende bakoverlent i karet. Vi hadde snakket mye i forkant over nsket mitt om f ta imot lille nummer tre selv, og n var tiden kommet for at jeg skulle med mine egne hender f ta imot min lille skatt til denne verden. Selv om vi hadde snakket om det flere ganger om hvordan det mtte gjres, flte jeg plutselig at det var en helt uoverkommelig oppgave, modt i smerter og rier og pressetrang, skulle jeg klare ta henne i mot?Men takket vre Annettes ro og kyndige veiledning, klarte jeg det! Det er jeg henne evig takknemlig for! Hun kunne bare akseptert at jeg sa at det ikke gikk, at jeg ikke klarte det, men det gjorde hun ikke. Hun insisterte p at dette kom jeg til klare, hun visste vel hvor mye jeg hadde kommet til angre hvis jeg backet ut n. Thorsten fikk beskjed om sette seg bak meg, slik at han fikk holdt meg og jeg fikk frigjort armene (brukte jo de til presse fra). Dermed kunne jeg bevege hendene mine ned og ha kontrollen. Jeg fikk en kraftig pressrie og presset hodet ut. Etter at Annette hadde forlst hodet var resten opp til meg. Det var en helt vanvittig opplevelse og flelse! kjenne hodet der nede, hodet til mitt barn, som ble forlst fra min egen kropp. Jeg fikk tak under armene hennes og p neste ri ble resten av kroppen forlst og jeg dro henne opp av vannet og opp p brystet mitt. Det var en veldig sterk opplevelse, og det var trer og latter og uendelig glede! Der var hun, lille Elisabeth (selv om det visste vi ikke da, at hun het Elisabeth mener jeg, det visste vi ikke fr flere uker senere), og hun var s skjnn! Liten og glatt og bl og myk og med masse mrkt hr ? helt perfekt p alle mter. Jeg la henne rett til brystet, og hun hadde nok vrt flink til ve seg p dette i lpet av de siste mnedene i magen, for hun fant brystet og klarte sakte men sikkert f tak. Det var en nydelig stund. Vi satt lenge slik i badekaret og bare nt nuet. Klokken viste 17:14 da hun svmte ut til oss.




Etter en stund var det p tide fde ut morkaken. Akkurat det synes jeg er en kjedelig greie. Man er liksom s ferdig med fdinga, og s skal man til fde igjen. Selv om det hverken gjr vondt eller er tft p noen som helst mte, m jeg si at det er rett og slett kjipern. Men, den m jo ut. Jeg sto i badekaret og forskte presse den ut. Den var ikke helt medgjrlig, s Annette mtte nappe litt i navlesnoren ? det synes jeg i hvert fall er spooky! Selv om de napper forsiktig, og selv om man vet at den bare sitter fast i det som faktisk skal ut, s blir jeg alltid litt panikkslagen av tanken om rske ut deler av mitt indre! Men ut kom den, og det er faktisk veldig interessant studere dette fascinerende organet som har holdt mitt barn i live, gitt det nring og alt det har trengt i ni mneder, og n som jobben er gjort, ligger den her i en btte ? mission accomplished.

Jeg hadde mistet veldig lite blod, men siden jeg var tredjegangsfdende fikk jeg likevel en spryte med Pitocin i lret for hjelpe livmoren med trekke seg sammen ? det var jo dette med den gamle motoren da ? livmoren er ikke lenger like sprek og klarer ikke helt trekke seg sammen p egenhnd. Etter en rask vurdering av skadeomfanget i de sydligere breddegrader, kunne Annette til min store glede konstatere at det ikke var noen skader og ingen sting trengtes. S l vi der da, Thorsten, Elisabeth og jeg tett sammen i dobbelsenga p fdestua og fant varmen og roen. Det som er s deilig p ABC er at de stresser ikke med hverken veiing, vasking eller pkledning. Veiinga og mlinga tar de frst senere, nr vi er klare for det. De lar dere vre i fred og bli kjent. De har full fokus p viktigheten av hud-mot-hud, s her varmes de nyfdte av varmen fra mor og far og ikke fra klr eller luer. Denne stunden etter fdselen, mens vi fortsatt er p fdestuen og det er ro og harmoni i rommet er helt magisk.

Etter hva som kunne like gjerne vrt en time som ti minutter, aner ikke, for man mister litt oversikten av tid i en slik stund, begynte jeg plutselig bl veldig. Kjente det veltet ut av meg. Vi ringte i snora og Annette kom inn for sjekke. Ja, det var mye blod og blodkoaguleringer. Hun sa at det var viktig at jeg fikk tmt blra for livmoren klarte ikke trekke seg sammen hvis urinblren var for full og dermed i veien. Jeg gikk p do flere ganger, men klarte ikke f ut s mye som en drpe. Hadde jo lpt p do i hytt og pine fr fdselen startet, s det var vel ikke mye igjen inne der. Og jeg bldde og jeg bldde. Jeg fikk enda en spryte med Pitocin og Annette masserte magen min for prve stoppe det, men det fortsatte velte ut koaguleringer. Annette begynte bli litt bekymret, sa at dette likte hun ikke. Selv skjnte jeg ikke alvoret fr hun sa at hvis vi ikke klarte stoppe bldningen n mtte jeg flyttes over til vanlig fdeavdeling og bli vrende der med drypp. Aldri i verden tenkte jeg, litt blod skal sren meg ikke f delegge denne harmonien. Jeg sa til Annette at hun mtte gjre alt hun kunne, og hun ba om unnskyldning p forhnd for det hun mtte gjre n. Jeg vet du har vrt gjennom en fdsel og dette kommer til gjre veldig vondt. Jeg hater det, men jeg m gjre det sa hun og fr jeg visste ordet av det l hun med hele sin kroppstyngde opp den slunkne mammamagen min og dyttet og nrmest hoppet med all sin kraft for f presset ut koaguleringene som hopet seg opp inne i livmoren. Jeg skreik, det var ikke en snn behandling man venter seg etter nettopp ha fdt et barn. Men jammen hjalp det! Annette var helt svett, og det var jeg ogs! Jeg fortsatte jo bl litt, men n var det friskt blod som kom og i den hastigheten og mengden man skal bl, ikke store klumper med oppsamlet blod. Selv om det var grusomt der og da er jeg Annette evig takknemlig for den rffe behandlingen jeg fikk! Det var helt avgjrende!

S senket endelig roen seg igjen p fdestue 322, og vi fikk vre i fred i et par timer fr vi ruslet noen meter nedover i gangen hvor vi hadde ftt tildelt barselrom. Nr man fder p ABC er man ogs her p barsel. De har tre fdestuer og 7 barselrom, og man kan reise hjem tidligst 2 timer etter fdselen eller bli vrende i opptil 48 timer. Det er en herlig tid vre p ABC p barsel. Det er s fredelig og rolig der, deilige rom med dobbelseng, tv og bad. Man fr virkelig flelsen av vre p hotellferie med sin kjre og nyankomne. Mltidene inntas nede i restauranten eller p rommet, og det er ogs en dagligstue hvor man kan f besk av besteforeldre og storessken. Ingen andre beskende fr komme inn p avdelingen, og det er det som gjr det s deilig og rolig der. Det er ikke noe gjennomfart av folk i tide og utide. De f du mter p i gangen er enten nybakte foreldre med et bittelite nakent menneske mot brystet, en smilende jordmor eller en og annen stolt storebror.



Nr vi under svangerskapet snakket om hvordan vi ville ha denne fdselen, fdselen til lille nummer tre, s var vi begge skjnt enige om at ogs denne gang ville ha en naturlig fdsel. Jeg hadde et sterkt nske om hjemmefdsel. Thorsten var veldig skeptisk til dette, men etter at vi hadde lest mye om det og informert oss godt, var ogs han positiv til dette. Det som appellerte til meg var det slippe mtte reise inn til Ullevl. Terminen var i slutten av januar, og med kaldt vr og glatte veier s hadde det vrt utrolig deilig bare kunne bli hjemme og f jordmor hjem til oss. En annen ting som ogs gjorde at jeg helte veldig til dette, var kunne f inkludere de andre to barna. Kanskje kunne de f vre med p fdselen hvis dette lot seg gjennomfre, og hvis ikke, kunne de i hvert fall f vre her i nrheten og f komme inn s fort barnet var fdt. Dess mer jeg tenkte p det, dess sterkere ble nsket om hjemmefdsel. Samtidig s lengtet jeg veldig tilbake til ABC. Fdselen og barseltiden forrige gang hadde vrt s fantastisk, og nsket om f oppleve det igjen var ogs veldig sterkt. S jeg mtte vurdere det ene opp mot det andre, og den viktigste grunnen til at vi til slutt endte p ABC igjen, hvis du ser bort i fra den nydelige erfaringen vi hadde fra forrige gang, var det f ro under barseltiden etter fdselen. Vi har to barn i fra fr og ingen familie i nrheten hvilket betyr lite alenetid og ingen til hjelpe med avlastning. Jeg s for meg at ved fde hjemme, vil vi ikke f den samme roen etter fdselen som nr vi er p ABC. Hjemme m hverdagen g sin gang uansett, karusellen slutter aldri g. Mens p ABC er det jo bare Thorsten, barnet og jeg. To dager med kos og ro og fred, kun oss tre. Det er et nyfdt lite nurk som kan f all oppmerksomheten, det er snop, det er tv, det er soving, det er god mat. Ingen storessken som hopper i sofaen, krangler og hyler, ingen m leveres i barnehagen, ingen middag m lages og ingen klr m vaskes. Alt det blir tatt hnd om av den konstituerte kapteinen som styrer skuta hjemme, min kjre mor som har flydd inn fra Spania for hjelpe til, slik at vi kan nyte denne verdifulle tiden. Egoistisk? Ja kanskje, men etter en fdsel har man lov til vre litt egoistisk. Mamma kommer tidsnok hjem J

Apperance is tross alt everything...

Det skrives s uendelig mye for tiden om hvor langt vi kvinner er villig til g i sken etter perfeksjonisme. Og med rette! Vi lever i en verden hvor det plutselig er blitt avgjrende at vi ser ut som Barbiedukker alle sammen, med den perfekte kropp, perfekt hr, ikke s mye som en smilerynke, og selvflgelig en rdyr veske, gjerne i 10.000 kroner klassen, hengende over armen. Sa jeg verden? Jeg mente Norge! Jeg har aldri opplevd makan til hysteri andre steder. I mine r i Spania stusset jeg ogs over fenomenet, men det var p lang nr s ekstremt som her. Barbiekroppen var ikke like viktig der, litt former betd bare at du var fruktbar og deilig. Men jeg stusset over mennesker som knapt eide nla i veggen, hvor finanskrisen hadde sett til at minst den ene av forsrgerne i familien plutselig sto uten jobb, likevel prioriterte ting som Jean Paul skjorter og Armani jeans, og ikke bare til seg selv, men gjerne ogs til barna. Hl i hue ville vanlig oppegende konomisk bevisste mennesker som meg selv si. Men for dem s var det viktig, apperance is tross alt everything. Du kan slite som bare det for f endene til mtes, til f betalt huslnet og regningene og barnehage og og og. Men det er privat, ytterst privat. Utad m ingen se denne kampen, utad m det bugne, utad M du fremst som suksessfull og perfekt p alle mulige mter, ellers blir du stemplet som det motsatte.Hvordan skal du da komme deg opp igjen? N skal jeg ikke skjre alle over en kam her, det er mange som absolutt ikke var med p denne skjebnesvangre sirkelen, men fasinerende mange levde med dette glamourse skalkeskjulet.

Men det er jo langt vrre her til lands! Her er vi jo blitt s bortskjemte p ting og tang at det er nettopp bare ting og tang vi bryr oss om! Har vi blitt s grunne i vr tankegang at det eneste som engasjerer oss om dagen er antall dyre designvesker hun dama som gifta seg med han fotballspilleren Riise har i walk-in'en sin? Nr vi bruker tusenvis av kroner for fylle inn med kolagen eller hva sren det heter for noe i rynker som ikke eksisterer? Rynker som bare en selv ser, og vi andre m st med forstrrelsesglass for se antydningen av en strek. Hvorfor skal vi ha ansikter glatte og stramme som lerret? Hvorfor skal vi p dd og liv skjule at vi har levd? At vi har levd gjennom glede og smerte, redsel og sinne? Er det ikke dette som viser at vi har vrt med, og ikke bare sittet langs veggen som noen utstillingsdukker, statister i denne spenningsfyllte, humoristiske,actionbaserte, til tider skremmendedramatiske kjrlighetsfilmen som vi kaller livet? Jeg er stolt av rynkene mine, hver eneste en! Jeg har masse smilerynker rundt ynene som viser at jeg har vrt s heldig i mitt liv at jeg har ftt le, masse! Jeg har ftt smile og le! Jeg harledd s hardt og grundig at en skulle tro at man aldri skulle kunne klare slutte! Jeg har ogs rynker som beviser at jeg har vrt gjennom sorg, at jeg har vrt s uendelig lei meg at trene ingen ende ville ta. Jeg har rynker som beviser at jeg har vrt gjennom smerte. Jeg har fdt tre nydelige, herlige barn, presset dem ut av kroppen med all minkraft mens smerten river og drar og setter merker igjen som et bevis p bragden. Og jeg har bekymringsrynkene, som mor, kone, sster, datter og venn er dette bevis p at jeg bryr meg, virkelig. S JA! Jeg er stolt av rynkene mine. De beviser at jeg har levd, virkelig levd livet! S hvorfor skal vi skjule det? Hvorfor skal ingen f vite at vi har levd? Hvorfor skal vi fylle inn disse strekene og rynkene og viske ut alle erfaringene de str for?

Det er ikke noe bedre p klesveien.Forstr ikke hvorfor vi skal sprade rundt i det ene hinsides-all-fornuft dyre plagget etter det andre. Bak store Luis Vuitton skjerf skjuler vi de nysprytedestramme ansiktene vre og sprader rundt med vesker som koster like mye som en helt grei bruktbil. Vi skal p dd og liv vre der oppe, der fiffen er - vi skal vre fiffen! Selv om vi er 15 r gamle og den eneste inntekten vi har er fra selge VG p drstokkene til folk p sndager, s SKAL vi se ut som om vi er Hollywood stjerner alle mann (eller egentlig kvinner). Hvilken virkelighet er det egentlig vi lever i? Er vi blitt s bortskjemte at det viktigste for oss er bruke pengene vre p maskeradeutstyr? For er det ikke det det er? Vi kler oss opp til de grader for skjule at bak den plettfrie fasaden s skjuler det seg en helt vanlig kvinne. En kvinne som har en helt vanlig jobb, med en helt vanlig inntekt, med de helt vanlige utgiftene, gjremlene og hverdagene. Hvorfor m vi skjule det? Hvorfor er det ikke godt nok lenger vre vanlig ikke-millionrer? Vi er rett og slett blitt en gjeng med jlebukker! Den av dere som er uten synd, kan kaste den frste steinen str det i bibelen. Jeg kan ikke kaste noen stein, for jeg er like ille selv. Riktignok har jeg ingen dyr veske eller de riktige logoene p skjorter og annet, mitt svake punkt er solbriller. Helt siden jeg fikk mitt frste par dyre solbriller like fr min eldste snn ble fdt har jeg ikke klart g tilbake til disse billigbrillene. Innbiller meg jeg jo at kvaliteten er myyyyye bedre p de dyre, og at man dermed ikke forbruker like mange. Og det kan hende det, siden den gang er jeg n p mitt tredje brillepar. Rask hoderegning tilsier at jeg da kjper briller annenhvert r. Om jeg hadde kjpt flere eller frre med billigere briller vet jeg ikke, s nei. Jeg er ikke noe bedre selv!

Det er verst for de unge. Jeg grsser nr jeg ser 15-16 ringer sprade rundt p senteret med vesker som vi vanlige voksne folk med jobber og sparepenger aldri i livet kunne ta oss rd til! For et umenneskelig press de lever under! Tenk bli stemplet som ikke god nok fordi du ikke har den veska som alle andre mener at du m ha? Det var press da jeg var p den alderen ogs, men ikke i de grader som det er n. Den gang var det Levis bukser som var tingen, og Adidas genser. Det var et must. Men hadde du ikke det, ble du da godtatt likevel! Jeg hadde hverken Levis eller Adidias. Men jeg hadde massevis med venner og flte meg da minst like populr bde blant eget og det andre kjnn likevel. Ble hverken sttt ut eller mobbet eller betraktet som en total outsider (s vidt er meg bekjent i hvert fall). Jeg er evig takknemlig over ha blitt oppdratt og opplrt av min mor til ha en ryggrad sterk nok til kunne st imot presset. Men om jeg hadde klart det i dag med de forventningene som er i dag? Vet ikke, men jeg hper det. Og jeg hper for Guds skyld at nr mine to jenter vokser opp s er de ogs spass sterke at de klarer st rakrygget gjennom denne stormen ogs.

Min aller frste blogg!!

S skulle jeg kaste meg p bloggblgen ogs da! Dette blir gy! Om det er noen der ute som kommer til lese mine funderinger og betraktninger vet jeg ikke, men det er vel heller ikke det viktigste. Fler at jeg trenger et sted f skrevet ned ting jeg gr og grubler p. Men hva slags blogg skal n dette bli? Ikke blir det noen rosablogg, selv om jeg rlig skal innrmme at jegikke helt vet hva definisjonen p det er. Er veldig glad i fargen rosa alts, og kan bake deilige cupcakes med rosa smrkrem i en fjong snurretopp, men der stopper vel det rosa i meg. Ikke blir det noen interirblogg heller. Har funnet ut at jeg har hverken tid eller rd til flge med p alle disse interirtrendene. Misforst meg rett, jeg er p ingen mte fattig, men prioriterer vel andre ting. Ogs var det dette med tiden da... Begynte abonnere p et trendy interirmagasin da jeg skulle ut i permisjon med lille nummer 3. Tenkte at det kanskje var p tide at jeg ble litt mer opplyst om temaet. Alle rundt meg virket ha s nydelige delikate hjem. For si det slik, alle de 5 utgavene ligger fortsatt inntullet i sin plastikk i aviskurven... Ikke det at jeg ikke liker ha det pent, for det gjr jeg. Veldig glad i ha det bde rent og pent rundt meg, mine nrmeste vil vel til og med g s langt og konstatere at jeg har stv p hjernen, for vaskeklut og stvsuger fr sjelden fri. Men noen interirblogger blir jeg nok aldri, noe den forferdelige dyprde gamle skinnsofaen som troner i hjrnet p stua er et begredelig bevis p. Jeg kaller den bare for Styggen. Vi kjpte Styggen brukt da vi flyttet til Norge for godt og vel fire r siden, og tanken var at den skulle holde til vi kunne ta oss rd til en skikkelig sofa. Midlertidig. Men der sitter den fortsatt. Som en stor, gammel, bitter og dvask klegg. Mang en gang drmmer jeg meg bort og tenker at n dag, EN dag, skal ogs min stue ha en pen og innbydende sofa, med deilige puter og et svalt, lyst stoff. En slik sofa man sitter og leser disse trendy interirmagasinene i. Helt til jeg brtt vkner opp til realiteten og ser min lille toring miste hele brdskiva med makrell i tomat ned i sofaputene (selvflgelig med makrellsiden ned), min tffe, gode 6 ring slenge seg rett ned etter ha vrt p en gjrmete fotballtrening og min 4 mneder gamle koseklump gulpe opp hele pupperetten. DA er jeg igjen veldig, veldig fornyd med Styggen. Da henter jeg frem vaskekluten og lett som en plett vasker jegalt av og Styggen er like "fin" igjen! Da klapper jeg meg selv p skulderen og tenker at alle de andre er dumme de, som har s fintflende sofaer som man ikke kan miste makrellskiva i!

S da blir det vel en blogg som handler om alt mulig annet da, bortsett fra jakt og fiske, stjernetegn og andre ting som ikke helt har klart fange min store interesse. Det blir heller mine betraktninger og funderinger rundt livet som trebarnsmor, verdier, hverdagslivet og den evinnelige kabalen som skal g opp hver dag, samfunnet vi lever i og andre mer eller mindre viktige temaer som engasjerer meg. Vil du vre med s heng p! J

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet Januar 2016 Juni 2015
Thereselivet

Thereselivet

34, Ullensaker

Jeg heter Therese og er en kvinne i min aller beste alder (har forsvidt vrt det i hele mitt liv, s ingenting nytt der). Er gift med verdens snilleste og kjekkeste mann. Han er tysk og sammen har vi tre nydelige barn i alderen 0 til 6 r. Som 19 ring bestemte jeg meg for reise ut og erobre verden, og har bodd mange r i utlandet, bde i Sveits og i Spania, sistnevnte var hvor jeg traff min kjre for 15 r siden. For dryt fire r siden bestemte vi oss for bosette oss i det furet vrbitte her oppe og kom skjelvende av kulde med vr lille gullgutt som da var 22 mneder gammel, katta, og et uendelig stort flyttelass i mrkeste kaldeste desembermned fra +25 grader i Spania til -25 grader her. Der og da lurte vi vel p om vi var ved vre fulle fem, men siden har vi aldri angret! Jobber med bank og finans og bor i et koselig lite hus p Jessheim. Lykken str oss som regel bi og vi har innsett at vi er verdens heldigste mennesker, for vi kunne virkelig ikke hatt det bedre!

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits